Så grønngjødsel: fordeler, typer, dyrkingskalender

I denne artikkelen 7 ⌄

En grønn­gjødsel er ikke en plante man høster: Det er en plante man sår for jorden, og som man gir tilbake til den. Mellom to kulturer, på et bed som ellers ville ha ligget bart, beskytter den overflaten, gir næring til livet i jorden, strukturerer jorden i dybden og holder tilbake næringsstoffer som ellers ville ha blitt skylt bort med regnet.

Dette er sannsynligvis tiltaket med best forhold mellom innsats og nytte i hele kjøkkenhagen. Men man må velge riktig art til riktig formål — de gjør slett ikke det samme.

Hva en grønn­gjødsel faktisk gjør

Fire ulike effekter, som ingen art kombinerer alle sammen. Derfor er spørsmålet aldri «hva er den beste grønn­gjødselen», men «hva ønsker jeg å forbedre».

Holde på næringsstoffene (den minst kjente og mest umiddelbare effekten)

Bar jord mister nitrogen ved hvert regn: Nitratene, som er svært lettløselige, synker utenfor rekkevidde for røttene. Et plantedekke fanger dem opp og lagrer dem i vevet sitt. Dette kalles en nitratfangvekst. Når grønn­gjødselen brytes ned, blir nitrogenet igjen tilgjengelig i overflatelaget, akkurat der den neste kulturen trenger det.

Korsblomstfamilien — sennep og raps — er mest effektiv på dette området, takket være den raske veksten sent i sesongen.

Binde nitrogen fra luften

Det er typisk for belgvekster: kløver, luserne, bondebønne og bukkhornkløver. I rotknollene huser de bakterier av slekten Rhizobium som kan omdanne nitrogen fra luften til en form plantene kan ta opp.

Vær oppmerksom på nyansen: Dette nitrogenet kommer først og fremst planten selv til gode. Det beriker ikke jorden før etter nedbrytning. Derfor gjelder regelen: slå ned den overjordiske delen og la alltid røttene bli igjen — det er der det meste av gevinsten ligger.

Strukturer jorden i dybden

Noen røtter trenger gjennom sammenpressede jordlag der ingen redskaper kommer til uten å ødelegge strukturen. Lusernen går mer enn én meter ned, mens raps og fôrradis lager vertikale ganger som meitemarkene senere vil bruke. Dette kalles noen ganger «biologisk pløying», og bildet passer godt.

Gi næring og dekke

Biomassen som produseres og blir liggende på overflaten, blir først til dekkmateriale og deretter til humus. Mens den vokser, kveler det tette plantedekket ugresset og beskytter jorden mot overflateforsegling etter kraftig regn — noe som er avgjørende på siltjord.

Velg art

Honningurt — den allsidige

Svært rask vekst (6 til 8 uker), spektakulær blomstring som tiltrekker bier og et fint rotsystem som forbedrer overflatestrukturen. Den største fordelen er at den ikke tilhører noen plantefamilie som dyrkes i kjøkkenhagen, og kan derfor inngå overalt i et vekstskifte uten risiko for å dele sykdommer. Sås fra mars til september.

Hvis du bare skulle dyrke én, bør det være denne.

Hvit sennep — nødløsningen

Spirer på noen få dager og dekker jorden på én måned. En utmerket nitratfanger; den fryser ved omtrent −5 °C, noe som sørger for gratis nedvisning om vinteren.

Den viktige begrensningen: Dette er en korsblomstret plante, i likhet med kål, reddik, nepe og ruccola. Den må aldri sås før eller etter disse vekstene – ellers opprettholder du klumprotsykdommen. Svartsennep og raps har samme begrensning.

Hvitkløver — det permanente dekket

Langsom, men tett og varig vekst. Den tåler tråkk, noe som gjør den til et utmerket dekke i gangene mellom bedene eller et permanent dekke ved foten av frukttrær. Nitrogenfikserende og svært attraktiv for bier.

Rødkløver og luserne — restaureringsvekstene

Dette er artene du bør velge til en utmattet eller komprimert parsell. Dype røtter, stor biomasseproduksjon og betydelig nitrogenfiksering. De har en flerårig funksjon: De blir stående i én eller to hele sesonger. Bør forbeholdes arealer som midlertidig kan tas ut av produksjon.

Bukkhornskløver — sommerbelgveksten

Kort syklus, nitrogenfikserende og med to bruksområder: frøene brukes i matlaging, og de unge skuddene spises i salat. En god løsning for en kort sommervekstskifte.

Oppsummeringstabell

Mål	Art	Såsesong
Dekke en ledig bedflate raskt	Sennep, honningurt	Mars til september
Tilføre nitrogen	Kløver, luserne, bukkhornskløver	Vår eller sensommer
Løsne jorden i dybden	Lusern, raps	Vår eller høst
Beskytte jorden gjennom vinteren	Hvitkløver, raps	September til oktober
Tiltrekke pollinatorer	Honningurt, kløver	Vår til sommer
Gjenopplive et utarmet område	Lusern, rødkløver	Vår, i 1 til 2 år

Såing: enkelt, men to detaljer er viktige

1. Forbered jorden enkelt — det er nok å løsne overflaten til 2–3 cm. Det er unødvendig å grave.
2. Så bredt og tett. Dette er nøkkelpunktet: En glissen såing gir ugresset plass og oppfyller ikke målet om jorddekke. Beregn omtrent 2 g/m² for honningurt eller sennep, og 3 g/m² for kløver.
3. Dekk frøene svært lett — rak overflaten eller kjør over med en vals. Små frø bør ikke dekkes med mer enn én centimeter jord.
4. Vann hvis jorden er tørr, helt til spirene kommer opp. Sommerversåing i tørr jord vil ikke spire.

Artene som kan sås om våren, finner du under Vårsåing, og de som sås mot slutten av sesongen, under Høstsåing.

Fjern plantene på riktig tidspunkt — det avgjørende trinnet

Det er her hele gevinsten oppstår, og det er her man oftest gjør feil.

Når

Ved begynnende blomstring, aldri senere. Det er to grunner til dette: Etter dette går planten i frø, og du vil ufrivillig så den på nytt året etter; og fremfor alt blir vevet lignifisert. En ung, myk og nitrogenrik plante brytes ned på noen uker; en eldre, karbonrik plante bruker flere måneder og fører til en midlertidig nitrogenmangel.

Et lite unntak: Hvis hovedmålet ditt er jorddekke eller biomasse, kan du la plantene blomstre litt lenger — men klipp før frøene dannes.

Hvordan

• Slåing på overflaten — den permakulturelle metoden: klipp helt ned og la materialet ligge som jorddekke. Røttene brytes ned av seg selv, og jordstrukturen forblir intakt.
• Overflatisk innarbeiding — riv planterestene ned i de 5 øverste centimeterne. Nedbrytningen går raskere, men jorden forstyrres mer.
• Tildekking — dekk med en ugjennomsiktig presenning i 2 til 3 uker. Effektivt mot hardføre flerårige arter som lusern.
• Frost — sennep og honningurt fryser, slik at naturen gjør jobben gratis i kalde områder.

Hvor lenge bør man vente før man sår?

Beregn 2 til 3 uker for ungt, mykt slått plantemateriale, 4 til 6 uker hvis det allerede var fibrøst. Hvis du sår for tidlig etter en stor biomassemengde, risikerer du ujevn spiring.

De fem klassiske feilene

1. Så for tynt. Grønngjødslingen skal kvele konkurransen: Det er bedre å så for tett enn for glissent.
2. La den gå i frø. Da gjør du grønngjødslingen til et ugress i tre år.
3. Så sennep før kål. Samme familie, samme sykdommer. En svært utbredt feil.
4. Grav den dypt ned. Materiale som graves dypt ned, gjærer i stedet for å brytes ned.
5. Så bare én art. En blanding av gress og belgvekst (for eksempel havre og kløver) kombinerer jordstrukturering og nitrogenbinding, med et naturlig balansert C/N-forhold.

Vanlige spørsmål

Kan man så grønngjødsling mellom to rader med grønnsaker?

Ja – det er samplantingsdekket. Dvergkløver sådd mellom rader med allerede godt etablerte kål eller tomater dekker jorden uten å konkurrere. Så den når hovedkulturen er godt utviklet, aldri samtidig.

Må man virkelig vente før man planter på nytt?

Ja, med mindre du bare har slått ned vekstene og lagt dem som et overflatedekke uten å blande noe inn: I så fall kan du plante ut planter (ikke så) nesten umiddelbart ved å skyve dekket til side der hver plante skal stå.

Kan grønngjødsling erstatte kompost?

Nei, de utfyller hverandre. Kompost tilfører allerede stabilisert organisk materiale, mens grønngjødsling tilfører ferskt materiale som gir næring til det biologiske livet og bearbeider jorden med røttene sine.

Er det nyttig i en liten kjøkkenhage eller plantekasse?

Ja, også i en plantekasse. En håndfull honningurt eller sennep mellom to pottekulturer holder jorden i bruk, begrenser utarmingen og hindrer at den klumper seg. Se Kjøkkenhage på balkongen.

Husk dette

Så tett, slå ned i begynnelsen av blomstringen, og la alltid røttene bli i jorden. Velg arten ut fra hva du trenger: honningurt for allsidighet, sennep når det haster, kløver og luserne for nitrogen og gjenoppbygging.

For å gå videre

• Grunnleggende om levende jord
• Kompostering: å gi næring til jorden ved å etterligne naturen
• Hvordan anlegger man en permakulturkjøkkenhage?
• Såkalenderen måned for måned

Oppdag samlingen vår med frø til grønngjødsling – honningurt, sennep, kløver, luserne, raps og bukkehornkløver, alle frøfaste.