Rheum rhabarbarum
Rabarbra, hagerabarbra: halvveis mellom grønnsak og frukt er den en av de få plantene der man bare spiser bladstilken – verken bladet, roten eller blomsterstilken. En usedvanlig hardfør flerårig plante som, når den først har etablert seg, produserer i ti til femten år uten å kreve særlig mye.
Kjennetegn:
-
Syrlige bladstilker: Det er disse røde eller grønne «stilkene» man bruker i matlagingen.
-
Svært langlivet flerårig plante: Én plante produserer i 10–15 år, med stadig frodigere tuer.
-
Svært hardfør: Den tåler ned til −20 °C, men lider til gjengjeld under sterk varme.
-
Imponerende vekst: De enorme, rynkede bladene gjør den også til en svært dekorativ plante.
Forholdsregler – les nøye:
-
Rabarbrablader er giftige og må aldri spises, verken rå eller kokte: Det høye innholdet av oksalsyre kan gi fordøyelses- og nyreproblemer. Bare bladstilkene kan spises, etter at bladene er skåret av og kastet.
- Ikke komposter store mengder blader i kompost som skal brukes i kjøkkenhagen, og hold dem utilgjengelige for husdyr.
- Avslutt innhøstingen i slutten av juni: Konsentrasjonen av oksalsyre i bladstilkene øker mot slutten av sesongen, og planten trenger å bygge opp reservene sine igjen.
Såtips:
-
Plassering: Helst halvskygge – den liker ikke sterk varme og trives bedre kjølig enn i brennende full sol.
-
Jord: Dyp, kjølig, næringsrik og veldrenert jord, beriket med organisk materiale. Dette er en svært næringskrevende plante: Et godt tilskudd av kompost ved planting og hver høst gjør stor forskjell. Den tåler derimot dårlig stillestående vann, som får rotstokken til å råtne.
-
Metode: Legg frøene i lunkent vann over natten, eller bruk kuldestratifisering for jevnere spiring. Så om våren i potter, 1 cm dypt. Se hvordan du sår frø.
Plantetips:
- Plant om våren eller høsten, og beregn minst én kvadratmeter per plante: Tuen blir stor. Velg plasseringen med omhu, for den vil stå der i mer enn ti år.
- I potte bør den stå på et varmt og lunt sted (drivhus, vinterhage) til våren er godt i gang.
Stell:
- Vann regelmessig i tørre perioder, men uten å overdrive. Dekk godt rundt planten med organisk materiale.
- Skjær av blomsterstilken så snart den viser seg: Den tapper rotstokken for krefter på bekostning av bladstilkene.
- Del tuen hvert 5.–6. år for å forynge den.
Innhøsting:
- Ikke høst noe det første året, og bare litt det andre. Deretter trekker du bladstilkene opp mens du vrir dem ved basis, i stedet for å skjære dem av: Det gir bedre tilheling og beskytter rotstokken bedre.
- Ta aldri mer enn halvparten av bladstilkene fra én plante om gangen.
Gode samplantinger:
Betydning for biologisk mangfold:
- De enorme bladene dekker jorden, beskytter den mot uttørking og gir løpebiller og andre nyttedyr ly nær bakken.
- Hvis du lar én blomsterstilk blomstre på en godt etablert plante, blir den enorme kremfargede blomsterstanden flittig besøkt av bier.
Bruk:
- Bladstilker i kompott, syltetøy, paier og smuldrepai, eller som syrlig tilbehør til kjøtt og fet fisk.
Høst dine egne frø:
La unntaksvis en blomsterstilk vokse opp på en godt etablert plante, og høst deretter de vingede frøene når de er brune og tørre. Merk: Frøsådde planter varierer, og deling av rotstokken er fortsatt den mest pålitelige metoden for å formere en god sort. Se slik tar du vare på frøene dine.
Vårt engasjement for kvalitet: Hos SemiSauvage – Permaculture dyrker og velger vi ut frøene våre med respekt for alt levende som ledetråd. Vi holder til nær Auvergnes vulkaner og velger sorter som kan formeres videre, og som ikke er hybrider. Frøene testes for spireevne, sorteres og pakkes omhyggelig, uten noen form for kjemisk behandling. Vår overbevisning er å gi hageeiere muligheten til å så frøene sine på nytt, år etter år – frø som virkelig tilhører dem.
Plant én gang, høst i femten år.
