Frø av hokkaidogresskar (Cucurbita maxima)

Cucurbita maxima «Potimarron»

Potimarron, Hokkaido-gresskar, søt Hokkaido-gresskar, kastanjegresskar: Navnet sier alt – gresskar og kastanje. Det tette og søte fruktkjøttet smaker virkelig kastanje, og det tynne skallet kan spises, så du slipper den tidkrevende skrellingen. Dette kan få selv dem som ikke liker gresskar, til å skifte mening.

Kjennetegn:

• Kastanjesmak: tett, søtt og lite vannholdig fruktkjøtt med rik smak.
• Spiselig skall: tynt og blir mørt under tilberedning – ingen skrelling nødvendig.
• Sterkt rødt til rosa skall, noen ganger grønt eller bronsefarget avhengig av planten.
• Svært god lagringsevne: kan oppbevares til april året etter i en tørr kjeller.

Forholdsregler:

• Som hos alle gresskarvekster kan en frukt med svært bitter smak inneholde cucurbitaciner, som virker irriterende på fordøyelsessystemet. Smak alltid på et lite stykke: Hvis bitterheten er tydelig, må hele frukten kastes.

Såtips:

• Plassering: i full sol og på et varmt sted.
• Jord: næringsrik, dyp og veldrenert, med rikelig tilførsel av moden kompost – dette er en svært næringskrevende plante. Den tåler ikke stillestående vann ved rothalsen.
• Metode: Så i potter under tak ved 20–25 °C fra april, eller direkte på voksestedet etter siste frost, 2–3 cm dypt, med frøet lagt på kanten. Se hvordan du sår frøene dine.

Plantetips:

• Plant ut etter frosten med minst 1 meters avstand. Dette er en kraftig slyngplante, men den kan også bindes opp på en solid konstruksjon for å spare plass.

Stell:

• Vann rikelig ved foten uten å fukte bladverket. Dekk jorden godt med organisk materiale.
• Begrens til 4 eller 5 frukter per plante i kjølig klima ved å knipe av stenglene etter den siste frukten.

Høsting:

• Høst før frosten, når fruktstilken er tørr og korkaktig. La 5 cm av fruktstilken sitte igjen: Hvis den kuttes helt inntil frukten, råtner den raskt.
• Viktig: Ikke spis den med én gang. Fruktkjøttet blir merkbart bedre etter én til to måneders lagring, når stivelsen omdannes til sukker.

Gode samplantinger:

• Den inngår i trioen «de tre søstrene» sammen med mais og klatrebønner. Blomsterkarse avleder bladlus. Se samplanting i kjøkkenhagen.

Betydning for biologisk mangfold:

• De store, gule blomstene gir rikelig med pollen og nektar til bier og humler tidlig om morgenen.
• Det krypende bladverket dekker jorden godt, kveler ugresset og beskytter den mot uttørking om sommeren – en viktig tjeneste for den levende jorden.

Bruk:

• I suppe, ovnsbakt i båter med skallet på, som puré, grateng eller søt pai. Den faste konsistensen gjør den også til et utmerket utgangspunkt for gnocchi. Frøene kan ristes.

Ta vare på egne frø:
Ta frøene fra en godt moden frukt, skyll dem og tørk dem flatt. Cucurbita maxima krysser seg ikke med squash (C. pepo) eller butternutgresskar (C. moschata) – men den krysser seg med gresskar. Se hvordan du oppbevarer frøene dine.

Vårt kvalitetsløfte: Hos SemiSauvage – Permaculture dyrker og velger vi ut frøene våre med respekt for alt levende som ledetråd. Vi holder til nær vulkanene i Auvergne og velger frøfaste, ikke-hybride sorter som er testet for spireevne, nøye sortert og pakket uten noen form for kjemisk behandling. Vår overbevisning er å gi hageeiere tilbake muligheten til å så frøene sine på nytt, år etter år – frø som virkelig tilhører dem.

Gresskaret med kastanjesmak, som du slipper å slite med å skrelle.