Grunnprinsippene i permakultur: levende jord, biologisk mangfold, selvforsyning

I denne artikkelen 7 ⌄

Permakultur lider under to symmetriske misforståelser. For noen er det en hagebruksteknikk — dyrkingsbed, dekke og litt uorden. For andre er det en vag filosofi som man ikke vet hvordan man skal omsette i praksis. I virkeligheten er det en utformingsmetode, formalisert i Australia på 1970-tallet av Bill Mollison og David Holmgren. Navnet er en sammentrekning av permanent agriculture — og senere, i utvidet betydning, permanent culture.

Kjerneforslaget kan oppsummeres i én setning: I stedet for å kjempe mot begrensningene på et sted utformer man et system som utnytter dem. En skråning blir til vannforvaltning, en sørvendt mur blir til et mikroklima, og grøntavfall blir til fruktbarhet. Denne artikkelen presenterer grunnlaget — etikken, utformingsprinsippene og de tre konkrete pilarene i hagen.

De tre grunnleggende etikkene

De er med vilje korte, og alt annet følger av dem. Dette er ikke dekorative moralske prinsipper: Hvert av dem har en direkte og praktisk anvendelse.

1. Å ta vare på jorden. Bevare og regenerere levende systemer, med jorden som utgangspunkt. I praksis betyr det ingen pløying, ingen bar jord og ingen innsatsfaktorer som ødelegger livet under bakken.
2. Å ta vare på mennesker. Et system som utmatter den som vedlikeholder det, er ikke bærekraftig, uansett hvor miljøvennlig det er. I praksis betyr det soneinndeling — man plasserer det som krever daglig oppfølging, nær seg, og det som klarer seg selv, lenger unna.
3. Å dele rettferdig. Omfordele overskuddet i stedet for å samle det opp, og begrense forbruket sitt. I hagen betyr det utveksling av frø og planter, frøbørser og videreføring av kunnskap og ferdigheter.

Denne tredje etikken forklarer dessuten hvorfor spørsmålet om reproduserbare frø står sentralt i permakultur: Et frø som verken kan sås på nytt eller gis videre, bryter kretsløpet for deling.

Grunnpilar 1 — levende jord

Permakultur snur opp ned på en dypt forankret vane: Man gir ikke plantene næring, man gir jorden næring, og jorden gir plantene næring. Dette er ikke en poetisk formulering, men en beskrivelse av den faktiske mekanismen. En plante tar ikke opp organisk materiale: den tar opp mineralstoffer som bare mikroorganismer gjør tilgjengelige ved å bryte ned dette materialet.

En lagdeling som ikke må vendes

Jord i god stand er organisert i biologisk forskjellige lag. I de øverste centimeterne lever aerobe organismer — bakterier og sopp som trenger oksygen. Lenger nede lever anaerobe organismer, som dør ved kontakt med oksygen. Når jorden vendes med spaden, byttes disse to lagene om, og begge bestandene dør på én gang.

Deretter bruker jorden flere måneder på å bygge seg opp igjen, og i denne perioden frigjør den plutselig reservene av organisk materiale. Det skaper illusjonen av et «løft» etter pløying — fulgt av en reell utarming året etter.

Mykorrhizanettverket

Mykorrhizasopp danner et nettverk av tråder rundt og inne i røttene, noe som i stor grad utvider opptaksflaten deres. Planten tilfører sukkeret fra fotosyntesen, mens soppen tilfører vann og mineraler som den henter langt utenfor rotsonen. Det tar flere år å bygge opp dette nettverket, og bare noen få minutter med jordfreseren å ødelegge det.

De tre handlingene som følger av dette

• Ikke vend jorden. Luft den med grelinetten, som løsner jorden uten å vende lagene.
• La aldri jorden ligge bar. Blottlagt jord mister nitrogen ved hvert regnskyll, blir pakket sammen av dråpenes kraft og stekes i solen. Bruk alltid jorddekke eller plantedekke.
• Tilfør organisk materiale på overflaten, aldri gravd dypt ned: Det er på overflaten organismene som utnytter det, lever. Begravd tjue centimeter dypt gjærer det i stedet for å brytes ned.

Det biologiske detaljinnholdet er utdypet i Grunnlaget for levende jord, Kompostering og De ulike jordtypene.

Søyle 2 — biologisk mangfold som stabilitet

En permakulturhage er ikke uordnet på grunn av forsømmelse. Mangfoldet fyller en bestemt funksjon, og denne funksjonen er stabilitet. I økologien demper et mangfoldig system forstyrrelser bedre: et angrep fra skadegjørere, tørke eller sen frost ødelegger aldri alt, fordi artene ikke reagerer på samme måte.

En monokultur satser derimot alt på ett terningkast: Det som rammer den, rammer den i sin helhet.

Variasjon på tre nivåer

• Mellom arter — det åpenbare: Ikke fyll et bed med bare én plante.
• Mellom sorter av samme art — langt mindre praktisert, men likevel avgjørende. Tre tomatsorter reagerer forskjellig på tørråte i et gitt år. Det er gratis forsikring.
• Over tid — blomstring som strekker seg fra mars til oktober, slik at nyttedyrene finner mat gjennom hele sesongen.

Gi de voksne nyttedyrene mat

Dette er det man oftest overser. Marihøner, blomsterfluer og gulløyer spiser store mengder bladlus, men bare i larvestadiet. De voksne lever derimot av nektar og pollen. Uten blomster i nærheten etablerer de seg ikke og legger ikke egg — og dermed får du aldri larver.

De mest effektive familiene er skjermblomstfamilien med flate skjermer (dill, koriander, fennikel, gulrot som har gått i blomst) og kurvplantefamilien (ringblomst, cosmos, kornblomst). Se våre honningplanter.

Det ville området er ikke en brakkmark

Å la et område ligge udyrket er ikke å forsømme det: Det er reservoaret som gjør at nyttedyrene kan kolonisere kjøkkenhagen på nytt etter hver forstyrrelse. En haug med dødt trevirke, noen brennesler og en uklippet hekk gir ly til pinnsvin, løpebiller, edderkopper og snylteveps. Noen få kvadratmeter er nok.

Detaljene om mekanismene for gjensidig hjelp mellom planter finner du i De beste kombinasjonene av grønnsaker i kjøkkenhagen.

Søyle 3 — selvforsyning som retning

Selvforsyning er ikke selvberging, og den kan ikke vedtas. Den bygges ved å lukke kretsløp, ett etter ett, over flere sesonger.

Frøenes kretsløp — én sesong

Den raskeste å lukke og den mest givende. Reproduserbare sorter som høstes og sås på nytt, med gradvis tilpasning til stedets jord og klima som bonus. Begynn med selvpollinerende arter — tomat, bønne, ert, salat — der utilsiktede krysninger er sjeldne. Se Slik tar du vare på frøene dine.

Fertilitetens kretsløp — to til tre år

Kompost fra husholdnings- og hageavfall, grønngjødsel sådd mellom to kulturer, og dekke produsert på stedet. Målet er å ikke lenger kjøpe noe for å gi næring til jorda — et oppnåelig mål i en familiehage, men vanskeligere på større arealer.

Vannsløyfen — tre til fem år

Oppsamling av regnvann, men fremfor alt forbedring av jordas evne til å holde på vann, som er det virkelige reservoaret. Se Anlegg en kjøkkenhage uten vanning.

Energisløyfen — kontinuerlig

Håndverktøy, utforming som begrenser forflytning og inngrep, og valg av flerårige planter fremfor ettårige der det er mulig. Denne sløyfen lukkes aldri helt, men hvert inngrep som fjernes, er permanent.

Designprinsippene du bør kjenne til

Holmgren formulerte tolv. Fem er nok til å forvandle måten du dyrker på.

• Observer og samhandle. Én sesong med observasjon sparer deg for tre år med feil plassering. Noter solas gang, de fremherskende vindretningene, hvor vannet blir stående, og hvilke planter som vokser spontant.
• Hvert element har flere funksjoner. En hekk bryter vinden, gir ly til nyttedyr, produserer frukt, flis til dekke og biomasse. Hvis et element i hagen din bare har én funksjon, finnes det sannsynligvis noe bedre å sette på plassen.
• Hver funksjon ivaretas av flere elementer. Dette er redundansprinsippet: Vannet kommer fra regnet, tanken og jordas evne til å holde på vann. Hvis én av de tre mangler, holder systemet likevel.
• Bruk kantsonene. Det er i grensesonen mellom to miljøer — hekk og eng, dam og land — at livet er tettest og mest mangfoldig. En slynget kant gir større utbytte enn en rett linje på samme areal.
• Praktiser selvregulering og ta imot tilbakemeldinger. En hage som forteller deg noe — en avling som mislykkes to år på rad, et område som forblir uryddig — ber deg om å endre utformingen, ikke om å insistere.

Vanlige spørsmål

Permakultur og økologisk landbruk – hva er forskjellen?

Økologisk landbruk er et regelverk for tillatte innsatsmidler, med sertifisering og kontroll. Permakultur er en designmetode uten merkeordning eller sertifiseringsorgan. Man kan utforme en permakulturhage uten å være økologisk sertifisert, og dyrke økologisk på en svært konvensjonell måte — monokultur, pløying, intensiv vanning og bar jord mellom radene.

Må man ha opphøyde bed?

Nei, og dette er den vanligste misforståelsen. Dyrking i opphøyde bed er én av flere teknikker, relevant på tung, dårlig drenert jord eller i fuktig klima, men kontraproduktiv i tørt klima eller på sandjord, der den tørker ut jorden. Se Dyrking i opphøyde bed.

Er det mindre produktivt?

Avlingen per plante kan noen ganger være lavere – man planter tettere og presser ikke frem vekst. Men avlingen per kvadratmeter er ofte høyere takket være tettheten, samplantingen og sjiktinndelingen. Fremfor alt blir arbeidsmengden og innsatsmidlene betydelig redusert etter de to første etableringsårene, som imidlertid er krevende.

Hvor lang tid tar det før det fungerer?

Regn med to år før jorden viser de første tegnene – mange meitemarker, smuldrete struktur og lukt av skogbunn – og tre til fem år før de biologiske balanseforholdene har etablert seg så godt at skadedyrproblemene blir merkbart mindre.

Kan man gjøre dette på en balkong?

Utformingsprinsippene gjelder på alle skalaer: observasjon, soneinndeling, samplanting, jorddekke og resirkulering av organisk materiale. «Levende jord» i potter er begrenset, men en meitemarkkompost og overflatedekke kommer på en nyttig måte nær dette. Se Slik lager du en permakulturhage på liten plass og Kjøkkenhage på balkongen.

Husk dette

Levende jord, biologisk mangfold, selvforsyning: Disse tre grunnpilarene er ikke teknikker, men retninger. Man «går ikke over til permakultur» fra den ene dagen til den andre – man lukker kretsløp, ett etter ett, ved å observere det stedet allerede tilbyr. Og man begynner med jorden, fordi alt annet avhenger av den.

For å gå videre

• Hvordan anlegger man en permakulturhage? En komplett veiledning
• Planlegging av hagen etter soner og eksponering
• Ordliste for permakultur­gartneren
• Hvilket utstyr bør man velge for å komme i gang med en naturlig kjøkkenhage?

For å komme i gang: våre frøfaste gamle sorter, vår grønngjødsling og våre startpakker.