Foran en frøkatalog kjøper man det man får lyst på — og ender opp om våren med femten poser med frø til fruktgrønnsaker, ingen blomster, ingen grønngjødsling og et bed som ligger brakk halve året.
En kjøkkenhage i permakultur settes ikke sammen som en klassisk kjøkkenhage. Det handler ikke bare om å velge hva man skal spise, men om å samle fem plantefamilier som hver fyller en funksjon. Her er de, sammen med en konkret liste for det første året.
Det grunnleggende kriteriet: formeringsdyktig
Før alle andre hensyn. I permakultur er frøet ikke et årlig forbruksmateriale, men et element i systemet: Det må kunne høstes, sås på nytt, tilpasses og gis videre. En F1-hybrid som kjøpes inn på nytt og er identisk hver vår, lukker ingen kretsløp.
Se Hvorfor velge ikke-hybride og formeringsdyktige frø?.
Tre andre kriterier, i denne rekkefølgen:
- Tilpasning til klimaet ditt — begynn med sorter som er bredt utbredt, og finjuster deretter med regionale sorter.
- Hvor lett det er å høste frø — velg selvbestøvende planter det første året: tomat, bønne, erte, salat.
- Hardførhet fremfor avling — i levende jord uten tilførte innsatsmidler slår en nøysom sort en krevende sort.
Familie 1 — de raske næringsgiverne
De som gir avling raskt og holder motivasjonen oppe. I en kjøkkenhage for nybegynnere er dette langt fra uviktig: en første innhøsting etter tre uker endrer forholdet til hagen.
- Reddiker — 18 til 25 dager. Kan også brukes til å markere rader med langsomt spirende frø.
- Plukksalat — høstes blad for blad i ukevis.
- Ruccola, vårsalat, karse — korte vekstsykluser, kan sås forskjøvet gjennom hele sesongen.
- Spinat, mangold — produktive, hardføre og tåler halvskygge.
Dette er også artene som bør sås i omganger: tjue reddiker annenhver uke i stedet for hundre på én gang.
Familie 2 — sesongens strukturgivende planter
Hjertet i kjøkkenhagen – de som opptar plassen hele sommeren.
- Tomater — to eller tre sorter av ulike typer: en til salat, en til varmebehandling, en cherrytomat. Se Gamle tomatfrø.
- Squash og gresskar — bladverket dekker jorden og beskytter den mot fordamping. To squashplanter er nok til en familie.
- Bønner — buskbønner eller stangbønner. De binder nitrogen, så de forbedrer bedet mens de produserer.
- Gulrøtter, rødbeter — rotvekster som må sås direkte på voksestedet.
- Paprika, chili — hvis lysforholdene tillater det.
En kjøkkenhage som bare består av planter med dype røtter, eller bare av planter med grunne røtter, utnytter det tilgjengelige jordvolumet dårlig. Gulrot og rødbete går nedover, salat og reddik holder seg i overflaten, mens squash og tomat opptar mellomlaget: Det er denne blandingen som fyller bedet fra topp til bunn.
Familie 3 — grønngjødsel
Det er familien man aldri kjøper spontant, og det er sannsynligvis den som har størst effekt på lang sikt. Grønngjødsel høstes ikke: Den arbeider for jorden mens ingen annen kultur opptar bedet.
- Honningurt — den allsidige. Svært rask vekst, nektarrik blomstring, og fremfor alt tilhører den ingen av plantefamiliene som dyrkes i kjøkkenhagen: Den kan inngå hvor som helst i vekstskiftet uten risiko.
- Hvitkløver — permanent plantedekke som tåler tråkk, ideelt i gangene. Binder nitrogen.
- Sennep — nøddekke på noen få uker, og en utmerket nitratfanger.
- Luserne, rødkløver — for å sette et utarmet stykke jord i stand igjen gjennom én eller to hele sesonger.
Sennep er en korsblomstret plante, på samme måte som kål, reddik, nepe og ruccola. Å så den som grønngjødsel i et bed der disse grønnsakene har vokst eller skal vokse, betyr å dyrke den samme familien to ganger på samme sted – og å holde klumprot ved like, en sykdom som kan overleve i jorden i årevis. På slike bed bør du velge honningurt: Den tilhører ingen av plantefamiliene som dyrkes i kjøkkenhagen.
Se Så grønngjødsel og vår samling med grønngjødsel.
Familie 4 — funksjonelle blomster
De er ikke dekorative: De fyller tre ulike funksjoner, og en kjøkkenhage uten blomster går glipp av sine beste allierte.
- Føde voksne nyttedyr — marihøner, blomsterfluer og gulløyer spiser bare bladlus i larvestadiet; de voksne lever av nektar og pollen. Uten blomster slår de seg ikke ned og legger ikke egg.
- Fungere som en lokkeplante — blomkarse tiltrekker svarte bladlus bort fra bondebønner og squash.
- Forvirre luktsporene — tagetes, ringblomst, urter i blomst.
De mest effektive: agurkurt (svært lang blomstring, spiselig), ringblomst (sår seg selv fra år til år), blomkarse, kosmos, honningurt. Sikt mot kontinuerlig blomstring fra mars til oktober i stedet for en eksplosiv blomstring i juni.
Se våre honningplanter og blomsterfrø.
Familie 5 — flerårige planter og urter
De etablerer seg én gang og produserer i årevis. Dette er det beste forholdet mellom avkastning og innsats i hele kjøkkenhagen, og likevel kjøper man dem sist.
- Flerårige urter — timian, oregano, sar, gressløk, estragon, mynte (i potte, fordi den sprer seg voldsomt).
- Ettårige urter — basilikum, persille, koriander, dill.
- Flerårige grønnsaker — rabarbra, syre, artisjokk, flerårig purre.
Blomsterskjermene deres er blant de beste ressursene for blomsterfluer i kjøkkenhagen – og en voksen blomsterflue som lever av nektar, er en blomsterflue som legger egg, altså larver som spiser bladlus. Det lønner seg mer å ofre to eller tre planter til blomstring enn å spare bladene man mister på dem.
Se våre frø av krydder- og medisinplanter og våre flerårige planter.
Den konkrete listen for 20 m², første år
En balansert sammensetning, bevisst begrenset. Det er bedre å dyrke tolv arter godt enn tretti uten god oppfølging.
| Familie | Arter | Hvorfor |
|---|---|---|
| Raske | Reddik, plukkesalat, ruccola | Høsting etter bare tre uker, såing i omganger |
| Strukturgivende | 2 tomater, 1 squash, buskbønne, gulrot | Kjernen i sommerproduksjonen |
| Grønngjødsling | Honningurt, sennep | Dekker ledige bed, gir næring til jorden |
| Blomster | Agurkurt, ringblomst, blomkarse | Nyttedyr, felleplanter, langvarig blomstring |
| Krydderurter | Basilikum, persille, timian, gressløk | Sone 1, daglig høsting |
Det blir rundt femten poser. Det andre året trenger dere bare å kjøpe inn noen av dem på nytt – tomat, bønne og salat vil så seg selv fra deres egne avlinger.
I butikken vår
Frøsett – spesielt for nybegynnere
Feil i sammensetningen
- For mange sorter på én gang. Femten arter som følges godt opp, er bedre enn førti halvåpnede frøposer.
- Glem grønngjødslingen. Det er den som skaper fruktbarhet i årene som kommer, og den koster nesten ingenting.
- Velg bare fruktgrønnsaker. Tomater, paprika og auberginer trenger alle full sol, tid og vann. En kjøkkenhage som bare består av disse artene, er sårbar og krevende.
- Ignorer sesongen. En katalog leses i januar, men en såing i august har ingenting til felles med en såing i mars. Se Såkalender måned for måned.
- Kjøp uten å sette av plass til det som kommer etterpå. Reserver alltid en ledig bedplass: Det er her du sår etterfølgende avlinger og grønngjødsling.
Vanlige spørsmål
Hvor mange frøposer trenger jeg for å komme i gang?
Rundt femten poser til 20 m², fordelt på de fem familiene. En pose inneholder ofte langt flere frø enn du trenger til én sesong, og de holder seg spiredyktige i flere år – se Slik oppbevarer du frøene dine.
Bør jeg kjøpe småplanter eller frø?
Frø til alt som sås direkte på voksestedet, og til lettdyrkede arter. Småplanter er fortsatt et godt valg det første året for tomater og paprika hvis du ikke har et varmt og lyst sted for forkultivering. Men du mister muligheten til å høste frø hvis planten er en F1-hybrid.
Hvilke frø bør jeg velge hvis jorden min er næringsfattig?
Begynn med grønngjødsel gjennom en hel sesong, og prøv deretter lite krevende arter: bønner, reddiker, mangold og middelhavsurter. Se Hvilke frø passer til næringsfattig og tørr jord?.
Hva om jeg bare har en balkong?
De fem familiene er fortsatt relevante i potter: krydderurter i sone 1, én cherrytomat, reddiker i flere omganger, blomkarse for nyttedyrene og en håndfull honningurt mellom to kulturer. Se Kjøkkenhage på balkongen.
Kan man så alt det samme året?
Ja, men spre innkjøpene utover sesongen i stedet for å bestille alt i februar. Du kjøper høstsådd i august, med ett års mer erfaring og en bedre idé om hva som fungerer hos deg.
Dette bør du huske
Sett sammen etter funksjon, ikke etter lyst: raske vekster for motivasjon, strukturerende vekster for produksjon, grønngjødsel for jorden, blomster for nyttedyrene og stauder for varighet. Og velg alt som kan formeres videre – det er den eneste beslutningen som gjør alle de andre kumulative.
For å gå videre
- Hvordan anlegger man en permakulturhage? Komplett guide
- De beste kombinasjonene av grønnsaker i kjøkkenhagen
- Planlegging av hagen etter sone og eksponering
- Såkalender måned for måned
For å planlegge ditt første år: våre grønnsaksfrø, våre grønngjødsel, våre honningplanter og våre startpakker.
Legg igjen en kommentar
This site is protected by hCaptcha and the hCaptcha Privacy Policy and Terms of Service apply.